(Denne kommentaren er skrevet av daglig leder Arman Vestad og ble først publisert i Adresseavisen 4. februar 2022).
Etter nesten to år med koronarestriksjoner har mange studenter havnet i en ond sirkel av psykiske utfordringer og dårlig økonomi.
Psykiske utfordringer kan føre til dårlige valg. Dårlige valg kan føre til økonomiske problemer. Økonomiske problemer kan igjen føre til psykiske utfordringer. For hver runde i denne onde sirkelen forsterkes de negative virkningene. Det gjelder for alle, men kanskje spesielt for studenter.
Studentliv har aldri vært en økonomisk dans på roser. Mange mener til og med at et studentliv på sparebluss med billig øl, nudler og knekkebrød bygger karakter, og er en del av dannelsesreisen. Men etter nesten to år med koronarestriksjoner blinker varsellampene.
En undersøkelse fra SHoT viste i høst at andelen studenter med alvorlige psykiske problemer har økt med 17 prosent fra 2018, og det er grunn til å anta at pandemien har en stor del av skylda. Køene hos studentpsykologene er milelange.
De fleste studenter trenger ekstra inntekt. Hos lånekassen får studentene stipend og lån. Det holder ikke for 90 prosent av dem. Før korona jobbet studentene i snitt 12 timer i uken i tillegg til studiene. Det tilsvarer en 30 prosent deltidsstilling. Da pandemien traff Norge ble mange permittert. De fikk mulighet til å søke om ekstra studielån på 26 000 kroner, hvorav 10 000 kan omgjøres til stipend hvis de kan dokumentere at de har tapt inntekt. Likevel melder to av fem studenter at de har dårligere økonomi etter korona. Det er dobbelt så mange som i resten av befolkningen.
Vi vet ganske mye om hva økonomiske bekymringer kan føre til. Det engelske Money and Mental Health Policy Institute har nylig undersøkt sammenhengen mellom psykisk helse og økonomi. De vanligste utfordringene er søvn, konsentrasjon, hukommelse, kommunikasjon, problemløsning og motivasjon. Kombinert med korona-ensomhet er veien kort til depresjon. Halvparten av studentene melder i den siste norske SHoT-undersøkelsen at de har en eller annen grad av psykiske problemer, en enorm økning fra før korona.
Denne «cocktailen» av problemer fører til magre vilkår for læring, som jo er grunnen til at vi studerer. Den fører også til nedsatt vurderingsevne. Vanlige effekter er økt bruk av rusmidler og økt pengebruk, gjerne av lånte penger. Det fører til enda dårligere økonomi.
Problemcocktailen vil ikke forsvinne med (kanskje midlertidige) lettelser i koronatiltak. Studentenes økonomi er kanskje det enkleste å gjøre noe med. Jeg synes ikke det er en langsiktig løsning at de skal settes i større og større gjeld. En mye større andel av koronalån bør være stipend.
Ingen kan kjøpe seg ut av psykiske problemer, men staten kan øke studentenes tilgang til psykolog. Det er over 300 000 studenter til enhver tid i Norge. Det sier seg selv at det ikke er plass til halvparten av disse hos psykologene. De timene må reserveres til de som sliter mest.
Samtidig vet vi at det å snakke sammen og være sammen hjelper i seg selv. Ofte samles studenter på utesteder og på fester, men der kan det være vanskelig både å finne sin plass og ha gode samtaler.
Det finnes likevel gode initiativer: Forrige høst startet psykologistudentene Guro Igesund og Julie Bjerkvik i Trondheim prosjektet Innom. Tre kvelder i uken har de hatt åpne arrangementer med 15–30 studenter som stikker innom. Målet deres var å skape et varmt, trygt sted, og senke dørterskelen for å komme alene. Populære temaer har vært alt fra gresskarutskjæring til Halloween, workshopen «Paint your feelings» og stueprat med psykologspesialist om mental trening. I høstsemesteret kom over 1000 studenter «Innom». I neste semester håper de å få fart på en-til-en-tilbudet, hvor studenter får prate med en psykologstudent.
«Innom» har ført til mange gode samtaler studentene aldri ellers ville hatt. Alle studiesteder bør legge til rette for arenaer hvor det er varme og rom for å snakke om alt mulig man funderer på, enten det er penger, psyken eller bare hva du liker i tacoen din. Bruk psykologstudentene. De brenner for å gjøre en forskjell.
En historie som stadig kommer tilbake til meg, er om psykologen som kom med et godt tips til kollegene sine: Får du ikke tak i hva det egentlige problemet er – spør om pengene. Det gjelder nok for studenter også.
