Kari jobber som ingeniør og har 12.000 kroner i husleie. I juni fikk hun utbetalt 12.000 kroner, i juli bare 7.800 kroner etter at statlige etater hadde trukket fra lønna hennes. Hvordan skal hun klare seg på det?

Jeg har siden 2007 vært gjeldsrådgiver, først for Nav og senere for bekymrede arbeidsgivere. Karis historie er ikke unik. Tusenvis av nordmenn får i dag lønnstrekk fra staten som gjør at de sitter igjen med langt under det loven garanterer – noen ganger helt ned mot null kroner. Dette er systematisk svikt fra myndighetene, som egentlig skal beskytte oss. Og arbeidsgiverne? De må bare se på når verdifulle medarbeidere blir ødelagt av et system de selv er tvunget til å være en del av.

Mange har hørt hjerteskjærende historier om hvordan inkassobransjen behandler personer som skylder penger. Færre vet at staten ikke er det spor bedre, som egentlig skal være nøytral og ta vare på oss borgere. Det er derfor myndighetsorganet namsmannen  ble opprettet – for å hindre at inkassoselskapene får ture frem som de vil, og for å sikre at kravene blir riktige. Man skal kunne stole på at når saken har vært hos namsmannen, så er det korrekt behandling. Men slik er det ikke alltid. 

Systematisk svikt av myndighetene

En enslig person har krav på å sitte igjen med minst 10.700 kroner i måneden til mat, klær og andre nødvendige utgifter, pluss faktiske boutgifter. Har du 12.000 kroner i husleie, skal du etter loven sitte igjen med 22.700 netto før trekk. Likevel ser vi igjen og igjen at folk blir stående med langt mindre – og i verste fall null.

Når lønnskontoen tømmes slik, forsvinner muligheten til å betale husleie og kjøpe mat. Hva gjør du da? Skal du betale strøm eller kjøpe mat til barna? Betale lån eller månedskort for å komme deg på jobb? Dette umulige dilemmaet påvirker hvordan du bekler alle dine roller – som forelder, som arbeidstaker, som venn og som en som bidrar til samfunnet.

Et trehodet troll

Nordmenn med økonomiske vansker havner i ulevelige situasjoner uten en krone å betale regningene med. Grunnen er et trehodet troll bestående av Skatteetaten, namsmannen og NAV Innkrevning, som på hver sin kant og uten å snakke sammen kan pålegge trekk fra arbeidsgiver eller sperre lønnskontoen din helt.

Staten vet om lovbruddene – men venter til 2029

Dette vet staten. Derfor kommer en ny lov i januar 2026 som skal hindre at slike lovbrudd skjer. Men overgangen skal ta tre år – helt til 2029. Det betyr tre år med ulevelige forhold for de som rammes nå. Hvorfor skal folk måtte vente så lenge på at staten følger sine egne regler?

Hvor systemet svikter mest

Ingen snakker sammen: Skatteetaten og namsmannen skal koordinere seg via en felles utleggsdatabase for å hindre dobbelt- og trippeltrekk. Ofte skjer ikke dette..

Byråkratspråk og digitale porter: Brevene fra Skatteetaten, Nav Innkreving og namsmannen er fulle av teknisk språk som er vanskelig å forstå – selv for folk med lang erfaring innen økonomi. For den som allerede er knekt, oppleves dette som offentlig bølling. Et varsel om utleggstrekk kan være på mangfoldige tettskrevne sider. Det oppfyller alle formelle krav, men er komplett uforståelig for vanlige folk uten juridisk embedseksamen. Vil du klage, møter du lukkede digitale porter og skjemaer som bare godtar spesifikke filformater, og vil du snakke med et ekte menneske, må du vente timevis i kø.

Boutgifter settes altfor lavt: Namsmyndighetene ser inntekten din, men vet lite om utgiftene dine. Husleie på 12.000 kroner kan bli satt til 8.000 kroner basert på sjablonger, selv om du sender inn husleiekontrakten. 

Uendelige gjentakelser: En inkassosak kommer sjelden alene. Når en ny sak kommer, begynner papirmølla på nytt. Da har namsmannen «glemt» alle opplysninger fra forrige gang:  «Hva er dine godkjente utgifter? Hva er dine månedlige inntekter, utgifter, partners inntekt, gjeld, formue, andre inntekter? Har du inntekter fra fiske eller jordbruk? Har du vært bosatt i utlandet innenfor EØS? Utenfor EØS?» 

Folk som er i slike situasjoner åpner neppe brev, langt mindre forstår dem - så det blir meningsløst at de må sende inn samme husleiekontrakt og side på side med de samme papirene på nytt bare kort tid etter.

Arbeidsgivere fanget i systemet må betale

Arbeidsgivere har ikke noe valg, selv om lønnsansvarlig ser at de må trekke alt for mye til at den ansatte kan overleve. De er lovpålagt å trekke når beskjed kommer fra myndighetene, og kan selv bli holdt ansvarlig hvis de ikke gjør det. Samtidig legges det ikke opp til at den ansatte kan be om hjelp, eller at noen kan hjelpe arbeidsgivere når de ser at en medarbeider får økonomien ødelagt.

Tenk på hva dette koster norsk næringsliv: Ukonsentrerte bussjåfører, en IT-ansvarlig som blir psykisk syk, en oljearbeider som kan la seg friste til å lekke informasjon, eller en barnehageansatt som ikke følger godt nok med når barna klatrer i trær. Vi mangler forskning på  hvor mye av norsk sykefravær som faktisk skyldes økonomisk stress, og hva dette koster bedriftene og samfunnet.

Konsekvenser som ødelegger liv

Når mennesker ender opp med null å leve for, bryter staten sine egne lover og forskrifter som sier at alle nordmenn har rett til å sitte igjen med et minimum av livsopphold og boutgifter FØR noen kan trekke deg for dekning av gjeld. Det bidrar til psykisk uhelse, dårligere arbeidsmiljø og i verste fall selvmord. Staten bruker enorme ressurser på psykisk helse og selvmordsforebygging, samtidig som de med den andre hånden undergraver disse målene.

Det første stadiet er mismot – at det ikke nytter hva enn du gjør. Det er her du slutter å åpne post, og mister troen på at det er mulig å betale kravene.

Det andre stadiet går på helsa. Du blir fysisk og psykisk dårlig, bruker oftere egenmelding, og ender opp med å bli oftere og oftere sykemeldt.

Det tredje stadiet er total håpløshet. Opplevelsen av at du blir urimelig behandlet gjør at du mister respekten for systemet. 

Det verste eksemplet jeg personlig har vært involvert er en mor som tok kontakt med meg etter at sønnen valgte å avslutte livet. I opprydningen fant hun tykke bunker med krav fra inkassoselskap og namsmyndighetene.

Det må skje nå – ikke i 2029

Vi krever derfor:

1. Stopp dobbeltrekk: Tving namsmenn og Skatteetaten til å sjekke eksisterende trekk før nye pålegges.
   
   
2. Respekter livsoppholdssatsene: Dersom samlet trekk går under statens egne satser, må trekket reduseres eller fjernes helt inntil feilen er rettet opp. Ingen får utsettelse på husleia til skatteoppgjøret kommer.
3. Snakk med folk: Gi mennesker mulighet til å snakke med ekte personer om løsninger, i stedet for å møte lukkede digitale porter og chatboter som ikke kan svare på spørsmål fra virkeligheten.
   
   
4. Skriv forståelig: Endre språk og skjemaer til noe folk faktisk forstår.

Dette handler ikke om å være snill med folk som skylder penger. Dette handler om at staten skal følge sine egne regler. 

Folk i Norge kan i dag ende opp med null kroner å leve for – og staten vet det. Dette må stoppe nå, ikke i 2029. Vi krever en mer rettferdig og menneskelig innkrevingsprosess hvor staten beskytter sine borgere i stedet for å bryte dem ned.